Tore,kuene og fjellene

Kongeetappen i årets Trans-alp er etappe 2. 101km og 3500 høydemeter forteller at dette ikke er noe walk-over for å si det sånn.

 

Dagen sånn vi opplevde den

Joda, visst ble det hardt, men for en opplevelse! Dette var rett og slett rått! Dagen startet i Nauders, og det ble syklet ca 3 meter før første bakke var i gang. Vi hadde selvsagt varmet opp, men det var allikevel en brå start på dagen. Bakken var ikke noen smågutt heller, med ca 900 høydemeter, med konstant stigningsgrad plassert godt over 10%. Den øvre delen av bakken var en alpinbakke, og vi toppet ut på 2200 meter over havet. Ned igjen startet med bygget stiutfor, før vi via litt vei kom inn på vanlige stier. Tore måtte nedpå etter å ha bommet på en bro, men han er kun såret i stoltheten sin. Vel nede var begge skiglider-lagene samlet, og det ble etter hvert en stor gruppe som kjørte sammen i en transport-del før neste terrengparti, som ble innledet med en liten bakke før vi fikk heftig utforsykling et stykke, deretter raske veier mellom småbyer. Apropos nasjoner. I dag har vi huket av tre ulike, for vi startet i Østerrike, syklet gjennom Sveits og nå er vi i Italia. Vel nede i dalbunnen var det en rask stopp på en matstasjon før vi begynte på hovedretten. 2 mil med oppoverbakke lar seg høre. Dog var den første mila slak og lettkjørt, men mil nummer to var en helt annen historie.

Torenicewiew min

Tore på den slake delen av dagens hovedrett.

Her knakk det til umiddelbart, og det ble lange perioder med 18-20% stigning. Det er faktisk plagsom på mer enn en måte, for det er såpass bratt at det nesten ikke nytter å stå å trå, og da får man veldig lite variasjon. Vi må huske på at deltagerne er nokså tilårskomne, og har rygger som har sett bedre dager opp igjennom, så dette var en stor utfordring. Etter hvert så begynte helningen å bli mer human (10-15%), og omgivelsene ble mer og mer spektakulære.

toreontop min

Nær toppen.

Tregrensa ligger på rundt 2000moh i alpene, så sammen med at trærne forsvant merket vi godt den tynne lufta. Vel oppe så startet vi på en lang slak utforkjøring i like fantastiske omgivelser. Først på grusvei, senere på sti, og til og med over et lite parti med snø. Vel nede i dalen var det nok en matstasjon, og her ble det fråtset av begge lag. Deretter kom det som du sikkert har gjettet nok en bakke. Denne gangen av det mer overkommelige slaget. Landskapet var fortsatt femstjerners, men det var jaggu nedkjøringen etter også. Først en ganske kul travers nedover fjellsiden før vi kjørte over et juv på en bro. Neste del av utforkjøringen gikk på en hylle i fjellveggen, med et stup på minst 250m på venstre side. Sånt gjør at man skjerper seg, og sykler med god margin. Vel nede så var vi i praksis i Livigno, men høydeprofil og avstand tilsa at vi slettes ikke var fremme. Det viste seg at arrangøren hadde lagt inn en drøy mils sløyfe rundt Livigno som besto av en bakke opp, deretter noen større og mindre knekkere på stadig kulere stier. Til slutt endte vi på en bygget sti som holdt femstjerners kvalitet, og som stupte ned mot byen, og slutten på en skikkelig lang dag.

st2 bilde

Syklene

Endelig har Tore og Fred fått syklene sine! Syklene var levert på hotellet vårt når vi ankom, og det ble svært gledelig mottatt av slitne sjeler. Dermed er siste kapittel skrevet i den historien. Arrangøren og sykkelprodusenten Scott står igjen som reddende engler, imens vi stiller oss kritiske til hvor lang tid Norwegian brukte på å få ettersendt syklene.

Dagens resultater

Arve og Fred kom inn på 7:22 (44 plass i klassen)
Tom Atle og Tore kom inn på 7:23 (45 plass i klassen), altså en drøyt minutts forskjell på lagene.
I mål var alle rimelig signe etter å ha vært ute i godt over 7 timer, og det ble fråtset i mat både ved målgang, men også på Pastapartyet i etterkant.

slaktofre min

Slaktofre i mål.

Morgendagen

Turen går da til Bormio, og vi skal skikkelig høyt i morgen, til over 3000moh. Vi skal dessuten kjøre flere kjente bygde utforkjøringer. På papiret skal morgendagens etappe være mye snillere, men vi vet såpass nå at det finnes ikke enkle etapper i Transalp.